Blogg om dagsaktuelle temaer og nyheter.

Det er november 2025, og verden har nok en gang fått en dose Epstein-drama servert på sølvfat. Tusenvis av sider med e-poster og dokumenter har lekket ut, takket være en ivrig kongresskomité i USA. Midt i kaoset dukker det opp navn som får øyenbryn til å heve seg – ikke minst her hjemme i Norge. Donald Trump er selvfølgelig med, som en slags evig gjest i disse filene. Men så har vi Torbjørn Jagland, vår egen tidligere statsminister og Nobel-komiteleder, som plutselig fremstår som en brobygger mellom Epstein og russiske diplomater. Og ja, det er snakk om å "flytte til øya" – eller i hvert fall noe som høres ut som en invitasjon til et eksotisk opphold.

La oss starte med det åpenbare: Dette er ikke akkurat den typen nyheter som får folk til å rope "hurra" over frokostbordet. Men i en verden der politikk ofte ligner en såpeopera, er det vanskelig å ikke le litt. Epstein, den avdøde finansmannen med en forkjærlighet for unge jenter og mektige venner, fortsetter å hjemsøke de levende fra graven. Og nå, i 2025, med Trump tilbake i Det hvite hus, føles det som om historien gjentar seg – bare med mer e-poster og mindre hemmeligheter.

Trump: Den uunngåelige gjesten

Donald Trump nevnes igjen og igjen i disse filene. Epstein skrøt visstnok av å ha innsikt i Trumps verden, og tilbød seg å dele den med russere via Jagland. I en e-post fra 2018 skriver Epstein til vår norske helt: "Jeg tror du kanskje kan foreslå for Putin at Lavrov kan få innsikt ved å snakke med meg." Trump "kjente til jentene", hevder Epstein i en annen melding. Det hvite hus avfeier det hele som en demokratisk svertekampanje, men kom igjen – dette er Trump vi snakker om. Mannen som har overlevd mer skandaler enn en katt har liv.

Forestillingen om Trump og Epstein som gamle kompiser er ikke ny. De fløy sammen, festet sammen, og nå, i 2025, er det som om fortiden banker på døra igjen. Men i stedet for å grave seg ned, bruker Trump det til sin fordel. "Fake news!" tvitrer han sikkert, mens han planlegger neste golfturnering. For norske øyne virker det hele som en amerikansk western: Alle skyter fra hofta, og ingen treffer egentlig målet.

Men la oss ikke glemme humoren her. Tenk deg Trump på Epsteins øy, Little St. James – eller "Lolita Island" som noen kaller det. Ikke at han var der, sier filene, men forestill deg: Trump som står der med sin røde caps, og roper "Build a wall!" rundt palmetrærne for å holde unna paparazziene. Det er absurd, men i 2025 er absurd det nye normalt.

Jagland: Fra Stortinget til øyeventyr

Og så kommer vi til Torbjørn Jagland. Vår egen Torbjørn, mannen som ledet Nobelkomiteen og delte ut priser til folk som Obama – før Obama egentlig hadde gjort noe. I disse filene dukker han opp som en slags mellommann. Epstein sender e-poster til Jagland, som da var generalsekretær i Europarådet, og foreslår at Jagland skal tipse russerne om Epsteins "innsikt" i Trump-administrasjonen.

Jagland svarer høflig, som nordmenn gjør. Han skal møte Lavrovs assistent dagen etter, og lover å nevne det. Men så kommer det absurde: I en av meldingene foreslår Jagland spøkefullt – eller er det seriøst? – at han kunne flytte til Epsteins øy. "Hvis jeg trenger et sted å gjemme meg, kan jeg jo komme til øya di," eller noe i den duren. Filene er ikke krystallklare, men ideen om en norsk politiker som pakker kofferten for en karibisk øy eid av en sexforbryter? Det er gull for satirikere.

Tenk deg scenen: Jagland, med sin alvorlige mine og sosialdemokratiske bakgrunn, som ankommer Little St. James i bunad. "Hei, Jeffrey, jeg har med lefse og brunost!" Mens Epstein står der og forklarer geopolitikk. Det er som om en episode av "Nytt på nytt" har gått amok. Og spørsmålet om han faktisk har vært der? Absurd, sier filene. Jagland benekter alt, selvfølgelig. "Jeg har aldri vært på øya," sier han sikkert til VG, mens han ser ut som en som har glemt å betale parkeringsboten.

Men for norske lesere er dette ekstra morsomt. Vi er vant til politikere som krangler om bompenger og oljefondet, ikke internasjonale konspirasjoner med pedofile milliardærer. Jagland, som en gang var Arbeiderpartiets leder, nå midt i et drama som involverer Trump og Putin. Det er som om Senterpartiet plutselig skulle alliere seg med Illuminati.

Øya som alle vil til – eller ikke

Epsteins øy har blitt et symbol på alt som er galt med de rike og mektige. Palmene, yachtene, og de mørke hemmelighetene. I filene nevnes det ikke direkte at Jagland var der, men forslaget om å "flytte dit" får en til å lure. Kanskje det var ment som en spøk? Eller kanskje Epstein tilbød det som en slags pensjonsplan for slitne politikere. "Kom hit, Torbjørn, vi har basseng og geopolitisk sladder!"

I Norge ler vi nok mest av det hele. Vi har våre egne skandaler – husk Gahr Støre og feriehytta – men dette tar kaka. Forestill deg NRK som sender en reportasje: "Jagland og Epstein: Vennskap over Atlanteren?" Med intervjuer fra folk i Drammen som sier "Han virket alltid så seriøs."

Trump, på sin side, bruker filene til å angripe demokrater. "De slipper dette for å sverte meg!" brøler han på Truth Social. Men innerst inne vet vi at Trump elsker oppmerksomheten. Det er som om han er skapt for disse historiene – en blanding av reality-TV og Watergate.

Russere, nordmenn og en dose kaos

Det mest absurde er koblingen til russerne. Epstein ville gi innsikt om Trump til Lavrov via Jagland. Som om en norsk eks-statsminister er den perfekte budbringeren. "Hei, Sergei, her er noen tips fra Jeffrey om hvordan du håndterer The Donald." Det høres ut som en spionroman skrevet av en som har drukket for mye akevitt.

Jagland, med sin bakgrunn i Europarådet, var sikkert bare høflig. Nordmenn er jo kjent for å være diplomatiske. Men i 2025, med krig i Ukraina fortsatt gnagende, føles det hele litt for nært. Hva om Putin faktisk fikk tips fra Epstein? Ville det endret noe? Neppe – Trump og Putin har jo sitt eget bromance going.

For oss nordmenn er det en påminnelse om at verden er liten. Selv i kalde Norge kan vi bli dratt inn i amerikanske skandaler. Kanskje neste gang er det Erna Solberg som dukker opp i filer om Area 51.

Men la oss ikke bli for alvorlige. Dette er satire, folkens. Epstein-filene er som en dårlig komedie: Alle kjenner alle, ingen innrømmer noe, og øya i midten er det ingen vil innrømme å ha besøkt. Trump ler sikkert hele veien til banken, mens Jagland sitter hjemme og lurer på hvorfor han ikke bare slettet de e-postene.

I mellomtiden fortsetter verden å snurre. Nyheter kommer og går, men Epstein? Han er evig. Og for norske øyne er det hele en påminnelse: Hold deg til Svalbard neste gang du trenger en øyferie.

Det er november, det er kaldt ute, og Epstein-filene varmer oss med sitt absurde lys. Kanskje vi burde takke dem – for latteren, om ikke annet.