Blogg om dagsaktuelle temaer og nyheter.

Jeg tror den amerikanske dommedagsprofeten har helt rett i at jorden skal gå under i løpet av få måneder. Vi bader jo i nyheter åm jordskjelv, vulkan, tornado, sykloner og andre naturkatatrofer. Forøvrig startes det jo den ene krigen etter den andre der såkalte "internasjonale styrker" blander seg inn for å ivareta egne interesse mens Obama med Europeiske venner hyller seg selv for innsatsen.

Eller er det rett og slett slik verden alltid har fungert bare at den teknologiske utviklingen har ført til at verden har blitt mye mindre og vi får med oss alt som hender gjerne med direkte bilder av den mer grusomme karakter? Det er vel kanskje dette som er den reelle forklaringen. Men det er jo spennende å sitte å vente på dommedag da :-)

Hvis du er en av de blandt oss som er likeglad kan du glede deg over forbredelsene til Champions Leauge finalen og at vulkan asken sannsynligvis ikke vil legge noen demper på festen.

For å unngå misforståelser, jeg synes det er svært trist det som har hendt Robin A. Vedvik Helmersen etter at han fikk takras i hodet og ble svært alvorlig skadet.

Når det er sagt så vil jeg si, som jeg har sagt så mange ganger før i tildigere innlegg, at jeg er så fryktelig lei av samfunnsutviklingen der noen alltid må stilles til ansvar for alle ulykker og feil som gjøres i samfunnet. I 2011 er det nemlig ikke akseptert lenger at feil og ulykker kan skje. Er det virkelig slik vi vil ha det? Et "feilfritt" amerikansk samfunn der man skal gå livredd rundt i frykt for å bli saksøkt?

I denne aktuelle saken fremstår jo huseier forøvrig som en av de mer ansvarsfulle gårdeiere som i det minste har forsøkt å iverata sitt ansvar for å unngå ras, noe han åpenbart ikke har gjort godt nok. Det er jo åpenbart at når hustakene i Oslo blir fulle av is så blir det kø hos dem som driver med liftutleie slik at det kan ta noe tid før isen blir fjernet. Dersom gårdeier forsøker selv eller sender noen opp på annen måte ender han opp med et nytt ansvar for å ikke sørge for nødvendig sikring for arbeiderne. En håpløs situasjon med andre ord.

Tv-programmet Idol på Tv2 har nå mange sesonger bak seg, avløst med to år med "lookalike"en X-Factor. I kveld ble årets show avsluttet hvor Jenny gikk av med Seieren med 52% mot 48% av stemmene.

Dette med å opplyse hvor mange stemmer hver av deltakerne har fått i finalene rett før vinneren leses opp har nærmest blitt en tradisjon. Det jeg stusser på er at det alltid er så fryktelig jevnt og at det bare skiller en prosent eller to. Det rare er at til tross for at det er så jevnt så er det alltid forhåndsfavoritten som vinner. Jeg stiller meg derfor spørsmål om de oppgitte prosentene er riktig. Jeg tviler ikke på at riktig person går av med seieren men kan det være at de omtalte prosentene fikses litt på slik at seerne som stemte på taperen ikke skal forstå hvor håpløst hele stemmeprosjektet var og dermed la være å stemme ved en tilsvarende anledning senere?

Det kan jo umulig være så jevnt hver gang når det er så soleklart hyvem som går av med seieren?

Alt ligger til rette for at det skal bli en hvit jul i år. Det er allerede kommet en del snø her nede på Sørlandet og det er meldt opp mot 70 cm snø til helgen. Det må jo bli rene sydenværet de siste dagen før julaften for at all denne snøen skal rekke å smelte.

Nå gjelder det å bare kose seg og stresse ned i førjulstiden med gode gamle julesanger, julepynting og det som ellers hører julen til. Så får vi jo håpe at årets julevær ikke blir så ekstremt at vi snør inne på julaften og ikke får besøkt familie og venner.

God jul!

Vi har nådd midten av Juli eller begynnelsen av fellesferien, noe som kanskje er mer behagelig å høre da man får en bedre følelse av at fortsatt mesteparten av sommeren gjenstår. Juli er for mange selve definisjonen på en ekte varm Norsk sommer med svaberg og alt det romantiske tullet mange forbinder med ekte sommerfølelse. Men hvem lurer vi, atter er år så er sommeren på hell før vi i det hele tatt har inn over oss at det i det hele tatt er sommer, for i Norge går sommertiden så alt for fort i motsetning til vinteren som  hvert eneste år er så utrolig lang og drøy.

Flått har vi allerede plukket i mange uker både fra husdyr og egen kropp. Nå er det tid for blåbærplukking, bananfluer på kjøkkenet og brannkopper på de minste. Med andre ord er de første høsttegnene i min lille verden er på god fart inn over oss uten at vi helt har forstått det selv.

Så snart er det bare å begynne å drømme igjen om å emigrere til Gran Canaria eller den Spanske sol kysten om vinteren atter en gang, frem til julestria tar over med julesanger, pepperkakehus og det evinnelige julestresset tar overhånd. Så kommer Januar da og da er det jo snart sommer igjen liker vi å overbevise oss selv om og vi legger planene om å flytte til Spania til sides atter en gang mens vi seigpines gjennom våren i  påvente av den alltid så oppskrytte sommeren som er over før den begynner. Vi mennesker er veldig enkle og forutsigbare om jeg selv skal si det...

Dere som leser denne artikkelen og som er over 50 år gamle husker garantert den store fokusen på tilfluktsrom etter andre verdenskrig og under den kalde krigen. Alle viste da hvor de nærmeste tilfluktsrommene befant seg og hvordan de skulle oppføre seg i en krigssituasjon eller krisesituasjon.

Dette er i dag i stor grad glemt kunnskap, spesielt hos den yngre generasjonen som ikke har det samme forholdet til andre verdenskrig, etterkrigstiden og den kalde krigen. De har vokst opp i en hverdag hvor krig har vært noe fjernt som kun skjer i midtøsten og terrorfaren har vært det reelle trusselbildet. I takt med dette har myndighetenes fokus på bygging og vedlikehold av tilfluktsrom vært minimalt og det dukker med jevne opp artikler i media om at vi har en alvorlig underdekning av tilfluktsrom i Norge, samt at de som eksisterer svært ofte er i særdeles dårlig forfatning.

I takt med dette har det spesielt i USA men også i Norge oppstått en såkalt "prepper" kultur som blir sett på av omverdenen som konspiratoriske avvikere men kanskje de ikke er så dumme når det kommer til stykket. "prepping" er et slanguttrykk for det engelske ordet "preparation" eller forberedelser. "Doomsday prepper" brukes ofte som en måte å latterliggjøre denne kulturen på.

"Prepping" foregår i mange former og kan innebære alt fra å sørge for at man har en liten reserve av mat og vann tilgjengelig i huset til å overleve noen dagers krise til det ekstreme hvor man bygger egne private tilfluktsrom med mat og vannreserver for flere år. I USA er våpen også en viktig del av denne kulturen for å kunne forsvare seg mot "de som ikke er like smarte som dem" og som ikke har forberedt seg på samme måte og dermed er desperate etter deres ressurser.

Til min store fortvilelse som far til tenåringsjenter så opplever jeg daglig hvordan den tragiske Kardashian familien har trengt seg inn i norske familiehjem og foretar daglig mental voldtekt vår mentale tilstand. La meg si dert slik, absolutt ingenting denne familien foretar seg er i nærheten av å være normalt.

På Kardashian showet er nemlig alt helt normalt. Her fremstilles det som å realisere seg selv i en alder av nærmere 70 år og fortelle at Pappa og bestefar nå plutselig er blitt mamma og bestemor er noe som er helt normalt. For ikke å snakke om å operere silikon og Restylane inn i både lepper, pupper og romper.

Av for meg uforståelige årsaker har denne familien blitt et internasjonalt fenomen og håver inn penger. Jo dummere og mer hjernedøde de fremstår jo flere seere får de. En negativ naturlig konsekvens av dette er at de tjener penger deretter og får et helt forvridd syn på økonomi. Det er ikke like lett for alle voksne å fortelle at det ikke er et normalt forbruksmønster og økonomiske realiteter det disse plastikk kjendisene formidler at de forholder seg til.

De daglige "utfordringene" til familien går i verdensproblemer som "nå drikker Scott igjen" og "Kim skal skilles igjen". Nei hun skal ikke gifte seg, det var i går det. For ikke å snakke om denne påtatte transpersonen Bruce Jenner, eller Caithlyn Marie Jenner er det visst nå. Jeg vet det er inn i tiden å normalisere dette men uansett er det ikke normalt. I hvert fall ikke nå det er så påtatt som i denne serien hvor de gjør alt og litt til for å opprettholde kjendisstatusen sin.

Reiseverdenen er i stadig endring, og med 2026 like rundt hjørnet er det spennende å spekulere i hva som vil prege de nye reisetrendene. Mange nordmenn er opptatt av å få mest mulig ut av feriebudsjettet, samtidig som man gjerne vil oppleve eksotiske strøk og spennende kulturer.

Lavkostdestinasjoner som Vietnam, Thailand og Egypt blir derfor sett på som viktige feriemål fremover, men også USA er på vei inn i en ny renessanse når det gjelder turisme. I tillegg ser vi at Bitcoin-destinasjonen El Salvador står klar for å trekke nye eventyrlystne reisende.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som gjør disse landene til attraktive reisemål i 2026. Vi skal også gå litt dypere inn i hvordan endringer i verdensøkonomien, politiske skiftninger og teknologiske nyvinninger påvirker vårt behov for nye opplevelser. Her kommer en forsmak på hvilke trender vi forventer å se innenfor reiseverdenen i det kommende året.

For meg som sørlending er det fryktelig å lese om kveldens dødsulykke i Søgne der 4 personer i alderen 18-20 år har omkommet.

Som de fleste andre i slike situasjoner sitter jeg og krysser fingrene for at det ikke er noen jeg kjenner. Ja, jeg vet det er en veldig egoistisk tankegang men jeg tror samtidig det er noe alle innerst inne kan innrømme at de gjør selv i slike situasjoner.

I kveld får 4 familier en grusom beskjed. De aner nok allerede at det er deres kjære som er innblandet og frykten de sitter med frem til beskjeden kommer unner jeg ingen.